DRIKKEGILDET
REGI: MARI KJELDSTADLI
SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN: AGNETHE TELLEFSEN
LYSDESIGN: OLAV NORDHAGEN
KOMPONIST OG MUSIKER: GURO SKUMSNES MOE
MED: TONE OLINE KNIVSFLÅ, ANNE GURI TVEDT, MARI AMALIE HOVE, JOACHIM JOACHIMSEN, TOM STYVE, FRANCISCO KALLE NAVARRO
TEKST: FRITT ETTER PLATON, BEARBEIDET AV MARI KJELDSTADLI
"Oppsetningen er et modig, men også dristig med stor fallhøyde ettersom den er både utfordrende og til en viss grad krevende. Handlingen pågår i omtrent hundre minutter uten et eneste hvileskjær eller sceneskift. Alt som skjer og alt som blir sagt blottes uten (tenke) pause. «Drikkegildet» er derfor ikke teater der publikum bare kan lene seg tilbake og uanstrengt la seg underholde. Det ekstremt tekstfylte manuset betinger at publikum følger nøye med, lytter konsentrert og våkent til hvert ord som blir ytret. Først da vil det treffe hver enkelt og gi fullt utbytte. Sjelden er det større grunn til å slå av mobiltelefonen og gjemme den godt nede i veska, sekken eller lomma, enn når Teater Innlandet inviterer til drikkegilde i selskap med Sokrates, Aristofanes og andre av datidas svirebrødre, i ei filosofisk skrøne signert Platon."
Per Ivar Henriksbø - Gudbrandsdølen Dagningen
Platon.
Scenografien til Agnethe Tellefsen er satt til ei tvetydig samtid. Scena ser ut som ei gamal, ærbødig leilegheit med høgt tak og vegglamper som kunne dobla som utelykter. Dei tre veggane som rammar inn leilegheita er malt i ein rustikk blåfarge. Det er mange vinflasker i scenerommet, og dette byggjer opp under tittelen på verket. Det er kun éin rekvisitt som er direkte kopla til antikken — ein liten statue som står inne i hjørnet. Eg drar kjensel på denne statuen som Diskoskasteren av Myron, eit fint nikk til tida rundt 400 f. Kr.(...) Det er tydeleg at Kjeldstadli ønskjer at alle karakterane skal vise fram ein spesifikk karakteristikk. Til dømes framstår Eryximakos som nøktern og sakeleg, medan Aristofanes (Joachim Joachimsen) er heller engsteleg av seg. Desse karakteristikkane blir vidare støtta oppunder av kostyma til Tellefsen. (...)Det Kjeldstadli har gjort tydeleg i sine kutt og sin regi er å gi publikum noko visuelt som samsvarar med materialet i Platon sitt verk. Der Platon er mindre tydeleg på skildringar av personlegdom, har Kjeldstadli dratt linjer frå innhaldet i talane til filosofane til kva åtferd dei har.(...) Ved å jobbe på denne måten blir filosofien dratt ned på bakkenivå, og eg opplev filosofane som meir menneskelege. (...)
Drikkegildet er ein lattermild og lett framsyning, to ord eg ikkje vanlegvis ville brukt om filosofi. Den gjennomførte koplinga mellom tekst og utforming av karakterar gir oss ein kunstnarisk representasjon av historiske personar som også seier noko allment om kva kjærleik er og har vore gjennom alle tider."